Tannlegeutdanning i 100 år
Den 22. mars 1909 holdt Den norske tandlægeforening stor fest for å feire at den største saken foreningen hadde arbeidet med siden stiftelsen var «lykkelig og vel avsluttet og det foreløbige maal nået: Statens overtagelse af den hele tandlægeundervisning». Samme høst startet 12 elever sin treårige utdanning ved Statens Tandlægeinstitut i en kondemnert gardekaserne i Tordenskjoldsgate 9. Det er unødvendig å si at mye har skjedd i løpet av disse 100 årene, og i dette og forrige nummer av Tidende har vi oppsummert status for landets tannlegeutdanninger i henholdsvis Tromsø, Bergen og Oslo i jubileumsåret.
I Tromsø skal det første kullet på 11 studenter gå opp til avsluttende eksamen i juni, og den planlagte kapasiteten med opptak av 40 studenter per år ble nådd ved opptaket i 2007. Et flott bygg huser både tannlegestudenter, tannpleierstudenter og Tannhelsetjenestens kompetansesenter for Nord-Norge. Tromsøstudentene har fått en stor del av sin kliniske opplæring ute i Den offentlige tannhelsetjenesten, og ifølge en foreløpig rapport, har denne tjenesten fungert bra.
En av motforestillingene da diskusjonen om utdanning i Tromsø pågikk for fullt, var at det ville bli vanskelig å rekruttere lærere med både vitenskapelig og klinisk kompetanse, og det har vært et problem å besette lærerstillingene. Nå er imidlertid de fleste stillingene besatt, og miljøet er internasjonalt: I alt ni nasjonaliteter er representert i staben, noe som har ført til at undervisningen til dels må gå på engelsk. Finansieringen som i en periode har vært usikker, synes å være på plass, og det som nå blir særlig spennende, er å se om Tromsøutdanningen får den forventede «lakseeffekten», nemlig at de nye tannlegene slår seg ned i landsdelen.
I Bergen har «Odontologen» også vært gjennom en svært utfordrende periode: først mange og intense diskusjoner på forhånd, og deretter den praktiske gjennomføringen av sammenslåingen med Det medisinske fakultet. En prosess som, ifølge dekanus Per Omvik ved Det medisinsk-odontologiske fakultet, har vært en mønsterprosess fra A til Å. Økonomien ved Institutt for klinisk odontologi er foreløpig uavklart, og man venter også på en avklaring på hvorvidt det planlagte regionale kompetansesenteret for Vestlandet kan bli samlokalisert med Odontologisk klinikk. Men klinikken er allerede utskilt fra fakultetet som en egen enhet og vil bli overtatt av Den offentlige tannhelsetjenesten i Hordaland fra neste sommer. Særlig stor er gleden over at mange års ønsker om og planlegging av nytt odontologibygg endelig kan settes ut i livet.
Mens utdanningen i Tromsø formelt er et institutt under Det medisinske fakultet og i Bergen et institutt ved Det medisinsk-odontologiske fakultet, er utdanningen i Oslo fortsatt organisert som et eget fakultet. Den prekliniske undervisningen av studentene foregår også i Oslo sammen med legestudentene, men det er ingen planer om formell sammenslåing med medisin. Også i Oslo er økonomien for øyeblikket det store problemet. En kraftig nedskjæring har for eksempel medført at studentene nå delvis må dekke den særdeles nyttige og populære praksisperioden ute i Den offentlige tannhelsetjenesten av egen lomme. En annen utfordring er arbeidet med å bygge opp en heltids spesialistutdanning i alle syv spesialitetene. Dette arbeidet er godt i gang, og Oslofakultetet har i tillegg ledet desentralisert spesialistutdanning i kjeveortopedi i to perioder. Et nytt bygg, som eventuelt skal inkludere det regionale kompetansesenteret i region Øst, er også i utrednings- og planleggingsfasen. Til høsten feires 50-årsjubileet som fakultet ved Universitetet i Oslo.
En god del er forskjellig ved de tre utdanningene, men odontologien er et felles fundament. Og selv om det er problemer med økonomi og mangel på lærerkrefter og forskere, kan vi feire både de hundre og de femti årene i trygg forvissning om at norske tannlegestudenter får en solid teoretisk og klinisk forskningsbasert opplæring, og at de som tannleger blir svært godt kvalifiserte for sitt yrke.